21. januar 2018

Atonement av Ian McEwan - et skikkelig slit å komme seg gjennom


    He looked so huge and wild, and Cecilia with her bare shoulders and thin arms so frail that Briony had no idea what she could achieve as she started to go towards them. She wanted to shout, but she could not catch her breath, and her tongue was slow and heavy. Robbie moved in such a way that her view of her sister was completely obscured. Then Cecilia was struggling free, and he was letting her go. Briony stopped and said her sister's name.

En liten misforståelse kan fort bli stor.

Denne anmeldelsen har jeg lenge grudd meg til å skrive fordi jeg har så dårlig forhold til boka. Noen bøker går man rett og slett ikke overens med. Det rare var at jeg likte boka i begynnelsen, men så ble det etter hvert bare et strev. 

Å mistolke ting kan få alvorlige konsekvenser
Atonement er en bok som består av flere deler som varer utover i flere år. Av og til føles det ut som om det skjer noe hele tiden og andre ganger bare drøyer det. Det er ingen mellomting. Det er noen år før 2. verdenskrig starter. Familien Tallis har en liten sammenkomst. Briony er en trettenåring som har livlig fantasi og liker å være kreativ med å skrive sine egne historier. Denne sommeren blir hun vitne til  noe forferdelig, og beskylder storesøsterens venn, Robbie å være gjerningsmannen. Men har Briony sett rett eller er det bare noe hun hevder? Hun har tross alt lett for å mistolke ting. 
 
Det er en god historie forøvrig, men her var det skrivestilen som jeg virkelig slet med. Det ble bare tørrere og tørrere, og det hele ble bare svært tungtrødd. Ofte måtte jeg lese noen avsnitt eller sider om igjen fordi jeg mistet konsentrasjonen. Det er svært sjeldent det skjer når jeg leser i en bok, så her mistet jeg ofte tråden og det tok tid før jeg kom inn i det igjen. Jeg fikk ikke flyten jeg vanligvis får når jeg leser. Det ble veldig stakkato, noe som er synd. Noen bøker trenger mer tid enn andre, og det gjør ikke noe for noen bøker krever ekstra tid og oppmerksomhet. Det er noe man bare må regne med, men her virkelig slet jeg med å komme i gang igjen hvis jeg tok meg noen dager fri fra boka. Istedet for å glede meg til å komme i gang med den igjen, fant jeg ofte på andre unnskyldninger før jeg endelig satte meg ned med den (som å vaske kopper og alt mye annet). "Å grue" seg til å fortsette med å lese videre i en bok er både en komisk og trist opplevelse, men av og til skjer det, og det var her som var det store problemet for meg.

Ikke min favoritt av McEwan
Jeg har lest to bøker tidligere av Ian McEwan og det er Barneloven og Saturday, og må si at det er Barneloven jeg liker best av ham fremdeles. Den var mye lettere å lese enn Atonement eller Saturday. At jeg leste den på norsk, er ikke grunnen til at det var lettere å lese boka, men den hadde større flyt og hadde en mer interessant handling. Jeg er vant til å lese på engelsk og foretrekker å lese på engelsk, spesielt horror og thrillere. Så hvorfor McEwans språk i Atonement opplevdes som ekstremt tørt, er vanskelig å si. Det føltes bare ut som de fleste partiene var i slow motion og man måtte bare plage seg videre siden jeg aldri gir opp en bok. Jeg krever heller ikke at det skal skje noe hele tiden heller. Men som nevnt ... Jeg fant bare ikke flyten i boka samme hvor mye jeg anstrengte meg, så lesingen ble veldig stykkevis og delt.

Boka ble først utgitt i 2001, og i 2007 ble den filmatisert med blant annet Kiera Knightly og James McAvoy i hovedrollene. Selv har jeg dessverre ikke sett filmen, og det frister heller ikke å se den med det første. Det er virkelig ikke meningen å virke så negativ, men etter å ha lest boka som jeg har strevd lenge med å komme meg gjennom, er jeg bare lettet over å være ferdig.

Beklager for denne diffuse anmeldelsen, men kan egentlig ikke si så mye om boka da historien er for stor til å forklares i en anmeldelse og samtidig blir det for forutsigbart til å gå i dybden. Anbefaler heller ikke noen å se filmtraileren før de har sett filmen, da filmtraileren avslører omtrent hele filmatiseringen.

Jeg har samlest denne boka sammen med Birthe, og her er en liste over alle bøker vi har samlest:

The Ocean at the end of the Lane - Neil Gaiman   
Good Omens - Terry Pratchett & Neil Gaiman     
The Jungle Book - Rudyard Kipling
Rosemary's Baby - Ira Levin
The Gunslinger (The Dark Tower, #1) - Stephen King
The Drawing of the Three (The Dark Tower, #2) - Stephen King
The Waste Lands (The Dark Tower, bok 3) - Stephen King
The Dark Tower 4 (Wizard and Glass) - Stephen King
The Dark Tower 5 (Wolves of the Calla) - Stephen King
The Dark Tower 6 (Song of Susannah) - Stephen King
The Dark Tower 7 (The Dark Tower) - Stephen King 


Bakpå:

'A SUPERB ACHIEVEMENT'
NEW YORK TIMES

On the hottest day of the summer of 1935, thriteen-year-old Briony Tallis sees her sister Cecilia strip off her clothes and plunge into the fountain in the garden of their country house. Watching her too is Robbie Turner who, like Cecilia, has recently come down from Cambridge. By the end of that day, the lives of all three will have been changed for ever, as Briony commits a crime for which she will spend the rest of her life trying to atone.

'The best thing he has ever written'
OBSERVER

'He is this country's unrivalled literary giant ...
A fascintatingly strange, unique and gripping novel'
INDEPENDENT ON SUNDAY

'McEwan's best novel so far,
his masterpiece'
EVENING STANDARD

Originaltittel: Atonement
Norsk tittel: Om forlatelse
Forfatter(e): Ian McEwan
Sjanger: historisk roman
Målgruppe: voksen
Antall sider:
372
Forlag: Vintage
Norsk forlag: Gykdendal 
Utgitt: 2001
Min utgave: 2016 (Pocket)
Lest: 11.11. 2017 - 13.01.2018
Kilde: fra min egen boksamling
Plot: 4
Interessant plot i grunn, i hvert fall noen av partiene. Men det meste ble langdrygt og knusktørt.
Tittel: 4 Liker originaltittelen mye bedre enn den norske tittelen.
Omslag: 2 Vekker litt mystikk, men det er litt anonymt bokomslag, synes jeg.
Baksidetekst: 4 Kort og presist og ikke for avslørende. Man får lyst til å lese boka.
Skrivemåte: 1 Det ble til tider lange partier og knusktørr leseopplevelse. Ofte måtte jeg lese om igjen avnsitt, og av og til sider, fordi hadde lett for å miste konsentrasjonen. Følte jeg ikke ble altfor engasjert.
Favorittkarakter: Ingen, dessverre. Ingen som skilte seg ut eller vekket interesse.
Slutten: 2 Som forventet. 
Høydepunkt: Heldigvis er boka ikke så stor. Personlig foretrekker jeg store bøker fremfor de korte, men når en bok er så knusktørr som denne hadde jeg nok strevd lenge med denne boka om den var på 700 + sider, siden jeg aldri gir opp en bok.
Lavpunkt: Fikk ikke sansen for skrivestilen og det ble for forutsigbart. 
Terningkast: 1
Leseutfordring: 
100 bøker i løpet av 2018


8 kommentarer:

  1. Dette er den eneste boken jeg har lest av McEwan, men jeg ble litt interessert i Barneloven siden du liker den så godt.
    Så gøy å ha noen å lese sammen med. Det hjelper ofte på leselysten å ha forpliktelser overfor en annen :-)
    Ha en riktig fin søndagskveld, Ina

    SvarSlett
    Svar
    1. Anbefaler gjerne Barneloven. Jeg ga den "bare" terningkast fire, men synes at en firer er et bra terningkast. Syntes det var mer fascinerende lesing og gjorde mer inntrykk enn de to andre bøkene jeg har lest av McEwan.

      Samlesing er slett ikke dumt. Det er bare koselig og nyttig å ha noen forpliktelser. Og det er spennende både når man er enig eller uenige om samme bok man leser. Gjerne bli med en gang hvis du vil. :o)

      Tusen takk, og i lige måde, Astrid Terese. :)

      Slett
    2. Jeg lånte med meg Barneloven fra biblioteket i går. Jeg var der egentlig for å finne en biografi til Moshonistas biografilesesirkel, med da jeg så Barneloven fikk den også bli med hjem :-)

      Slett
    3. Flott. :-) Spent på hva du mener om den til slutt.

      Slett
  2. Jeg vet du har grudd deg til å skrive denne teksten, og det spesielle er at jeg likte overhodet ikke boken i begynnelsen, men etterhvert... det er noe med tiden, som du sier. At det "av og til føles det ut som om det skjer noe hele tiden og andre ganger bare drøyer det." Ja, det er tydeligvis McEwans måte. Vi brukte lang tid på boken, begge to - og måtte ta pauser innimellom. Forskjellen er at du ikke likte den, og jeg gjorde det. Språket... det er jo tørt, og slow motion. Men slagkraftig :)
    Kanskje vi skal se filmatiseringen?

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, å skrive denne anmeldelsen hadde jeg kviet meg lenge til. :)

      Jeg klarte ikke å få med meg "storheten" med boka. Vet at boka er både elsket og hatet. Man kan ikke like alt. :D

      Det er jeg med på. Av og til trenger jeg et spark i baken for å få ting til å skje, så sier ikke nei til det. :) Må skaffe den på Platekompaniet førrst siden jeg ikke har Netflix. (Nekter å ha Netflix).

      Slett
    2. Jeg er helt enig med deg i at man kan ikke like alt, og heldigvis for det! Tenk så kjedelig det hadde vært om alle likte det samme :D Spennende når vi har ulike oppfatninger :))

      Slett
    3. Nettopp. :) Delte meninger synes jeg er mer spennende enn bøkene som kun får ros. De blir jeg bare skeptisk til. :) Så sier ikke nei til ulike synspunkt. Det synes jeg er fascinerende. :)

      PS: Har bestilt filmen. :)

      Slett