23. september 2017

I'm Thinking of Ending Things av Iain Reid - en bok om ensomhet som virkelig setter spor etter seg


    Jake once said, "Sometimes a thought is closer to truth, to reality, than an action. You can say anything, you can do anything, but you can't fake a thought."
    You can't fake a thought. And this is what I'm thinking.
    It worries me. It really does. Maybe I should have known how it was going to end for us. Maybe the end was written right from the beginning.

Ingen tanker er falske ...

En jente, som vi aldri får vite navnet på, og Jake er kjærester, men forholdet er fremdeles rimelig fersk. Allerede nå er jenta i tvil angående deres forhold. Istedet for å gjøre det slutt med ham nå, venter hun til de har vært hos foreldrene hans for første gang, og tar det derfra. Hun liker ham, men er usikker på om han er hennes type gutt, og om de har noe å bygge videre på; derfor kan denne lille kjøresturen være en fin mulighet til å sette ting i perspektiv. Hun vet ikke hva Jake tenker om forholdet, og om han også har tenkt å gjøre det slutt eller ikke.

Hemmelig kontakt
Jake kommer fra en gård og de må kjøre temmelig langt ut på landet for å komme dit, og de har for det meste veien for seg selv. Under bilturen diskuterer de all slags ting, ikke noe personlig, men mye filosofi og psykologiske ting. Det Jake ikke vet, som hun ikke har fortalt ham, er at hun har en hemmelighet som hun ikke har røpet til noen. I det siste plages hun av en som stadig ringer henne. Noen ganger snakker han, andre ganger ikke. Noen ganger legger han igjen  meldinger. Hun har gitt denne personen kallenavnet the Caller. Hun har lyst til å fortelle Jake om denne fremmede personen som stadig kontakter henne, men vet ikke om hun bør det, eller om det er lurest å holde det for seg selv.

Sær og intens handling
I'm Thinking of Ending Things er nok den mest spesielle boka jeg har lest så langt i år. Jeg liker spesielle bøker, så for meg var det midt i blinken. For noen kan nok denne boka være for kryptisk, men det var nettopp derfor jeg likte den så godt. Man vet at noe grusomt er i ferd med å skje, men denne gangen var det vanskeligere å gjette nøyaktig hva. Det kryptiske setter det hele i spissen og gjorde denne leseren svært nysgjerrig hele veien. Man lurer på hva det grusomme er i ferd med å skje. Er det selvmord? Drap? Noe enda mer sjokkerende? Hva vil skje? Det er lett å gjette seg til hva som vil skje i bøker generelt, men denne var mer vrien og det var befriende. Man blir ekstra nysgjerrig og man vil bare komme til det store sjokket så fort som mulig. Et annet spørsmål også som gnager i en er hvem denne oppringeren som stadig tar kontakt med henne er, og om vi i det hele tatt får svar på det. Noen kommer kanskje til å synes at denne boka er kjedelig og trøttende da handlingen er stort sett om de to på kjøretur, og på denne kjøreturen diskuterer de filosofiske og psykologiske ting. Drøfter om sære nerdetemaer, men syntes det var med å løfte på både interessen og spenningen. Det gjør karakterene særegne, og man er nysgjerrig på både dem og handlingen. Samtidig venter man bare på at noe forferdelig skal skje, så man sitter der og forbereder seg på det verste mens man leser, kjenner at man spenner seg ufrivillig fast. Av og til føles det som om man sitter i bilen sammen med dem. Dette er ikke ren horror, men en psykologisk horror som virkelig utfordrer. Den setter mange menneskelige sider på prøve, både når det gjelder frykt, samspill, og setter spesielt ordet ensomhet i søkelys.

Vrien, men genial avslutning
Les den for dette er ikke vanlig horror. Det er mer enn bare horror. Boka er mye dypere enn som så. Det er første gang på lenge jeg leser en horror eller en bok generelt der jeg ikke klarte å se for meg slutten, noe som skjer sjeldent. For dette tok en helt annen vending enn jeg hadde sett for meg og jeg elsker det. Avslutningen kan kanskje virke vrien for noen, men vær så snill å ikke avskriv boka av den grunn. Avslutningen er smart, på grensen til genial, og gir boka et skikkelig løft og man blir på en måte paff. Man blir satt ut i grunn og det er digg. Den har en type avslutning som man ikke klarer å riste av seg med det første. Den blir bare hengende ved deg lenge etter at den er ferdiglest. Så det er synd at denne boka ikke er så kjent og fått så dårlig markedsføring, fordi den fortjener virkelig å bli lest.

Bakpå:

'One of the best debut novels I've ever read.'
SCOTT HEIM, author of Mysterious Skin

A WOMAN EMBARKS ON A ROAD TRIP with her new boyfriend, Jake, and doubts about her commitment. They are visiting his parents' remote farm. When the two take an unexpected detour in a snowstorm, she is left wondering if there is any escape at all.

In the vein of Lionel Shriver's We Need to Talk about Kevin and Michaell Faber's Under the Skin, Iain Reid's debut novel is suspensful, tense and atmospheric. A higly original exploration of the human psyche, it questions consciousness and free will, the value of relationships and the limitations of solitude.

I'm Thinking of Ending Things will grab you from the first page - and haunt you long after the last is turned.

'This novel will find a spot in your heart and head, and it will live there - for days, months, or (in my case) the rest of your life. Yes. It really is that good.' CRAIG DAVIDSON (aka Nick Cutter), author of Cataract City and The Deep.

Originaltittel: I'm Thinking of Ending Things
Norsk tittel: Ikke utgitt på norsk
Forfatter(e): Iain Reid
Sjanger: psykologisk horror
Målgruppe: voksen
Antall sider:
211
Forlag: Gallery/Scout Press
Norsk forlag: Ingen norsk utgivelse
Utgitt: 2016
Min utgave: 2016 (Pocket) 
Lest: 07.09. - 12.09. 2017
Kilde: fra egen boksamling
Plot: 5
Kjempeinteressant, intenst og annerledes.
Tittel: 5 Herlig!
Omslag: 6 Vakkert og mystisk på en gang.
Baksidetekst: 5 Kort og enkelt. Ikke lange baksidetekster som det bruker å være. Den holder på mystikken. 
Skrivemåte: 5 Veldig kryptisk og intens.
Favorittkarakter: Jake. Vanskelig å forklare hvorfor, egentlig. 
Slutten: 6 Sterk kost og hjemsøkende. Setter kanskje ting litt i perspektiv. Må også innrømme at den er veldig kreativ. En ekstrem tankefull avslutning for å si det sånn.
 Høydepunkt: Meget stemningsfull, dystert, spennende karakterer og man bare venter det verste.
Lavpunkt: Boka kunne ha vart lenger, men samtidig skjønner jeg at den kunne ikke ha vært mye lenger, heller. Vanskelig å beskrive.
Terningkast: 5
Leseutfordring: 
100 bøker i løpet av 2017


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar