16. februar 2017

Aurora 1 (Grossererens datter) av Bente Pedersen - fin start på en ny serie, men fenger ikke helt


Aurora var seg selv på alle måter, og når man hadde et ltt eiendommelig fornavn, var det bare godt at etternavnet verken var uvanlig eller trengte hjelp for å staves. Aurora af Silfverknap hadde vært for mye av det gode!

Avslappende og koselig med romanserier av og til.

Mamma abonnerer på Hjemmet og av og til sender de med i bladet en gratis bokutgave når en ny romanserie kommer ut, og de bøkene får jeg av henne for jeg leser slike bokserier også.

Spennende tid å lese om
Bente Pedersen er en forfatter som jeg ikke har lest noe av tidligere, og at hun hadde skrevet en bokserie fra 20-tallet (eller tiden som nærmer seg 20-tallet), var det som fanget oppmerksomheten min. Det er en tid jeg har lest altfor lite om, selv om jeg synes at det virker som det var en veldig spennende tid. En bok jeg har lest tidligere hvor handlingen er lagt til 20-tallet er The Diviners av Libba Bray.

Første bok i Aurora serien heter Grossererens datter hvor vi møter hovedpersonen som har samme navn som seriens tittel, nettopp Aurora. Hun er i tenårene og er ikke en typisk jente. Hun er på mange måter en guttejente som liker action, og hun går ofte bak foreldrenes rygg og lyver om ting hun har gjort. Hun henger ofte med gutter og har ingen jentevenner. Hun kan også være rappkjefta, noe faren hennes synes er morsomt, men som moren hennes skulle ønske hun kunne forandre på. En dag ser Aurora et arrangert slåsskamp mellom to gutter i byen og blir uforventet raskt betatt av den ene. Etter hvert blir hun kjent med fremmede følelser. Ting blir ikke lettere da spanskesyken treffer Tromsø og Auroras mor blir syk.

Sporty personlighet
Det som var morsomt å lese i denne boka var Auroras personlighet. Hun er ikke som de andre jentene fra den tiden da de helst skulle være meget prektige og alltid vise den beste utgaven av seg selv. Istedet virker det som om hun er seg selv i enhver situasjon og bryr seg ikke så mye om hva andre tenker. Liker spesielt godt forholdet hun har til faren hvor begge er ordentlige spøkefugler. Hun var den mest befriende delen å lese om, mens handlingen i seg selv var noe traurig og typisk for denne sjangeren. Jeg liker å lese denne sjangeren til tross for at jeg ikke er fan av damelitteratur, men dette er ikke ren damelitteratur. At denne sjangeren også kalles kiosklitteratur gjør meg heller ikke noe for det er ikke noe galt i hva man leser, bare man leser noe, og kanskje samtidig synes at det er interessant. Det er det viktigste.

Jeg synes det er koselig med slike serier for det er ikke bare småspennende og avslappende, men man får også litt historiske fakta som er fint å få med seg. Jeg har ikke lest mange romanserier, men fra 2009 - 2015 leste jeg hele Fossefall serien av Jorunn Johansen som besto av 55 bøker. Jeg skrev også om alle Fossefall bøkene, og husker jeg var veldig hekta på den serien. Så denne første boka i Aurora serien kunne dessverre ikke måle seg med den samme type avhengighetsskap, men det gjorde ikke noe.

Grossererens datter var en fin introduksjon til en ny serie, men for min del så fenget den meg ikke så mye som jeg hadde håpet. Jeg er høyst usikker på om jeg er nysgjerrig nok til å lese resten av serien.

Neste bok er i salg 13. mars.

Bakpå:

TROMSØ, 1918

Seksten år gamle Aurora elsker fart og spenning, og aller best liker hun å være med fetter Fredrik og kameratene hans rundt i byen. På ett av disse eventyrene treffer hun verftsarbeideren Edvard, og hun får kjenne på hittil ukjente følelser.

Samtidig kommer spanskesyken til Tromsø, og selv ikke byens velstående familier går klar. Da Auroras mor blir syk, avsløres familiehemmeligheter som setter hele Auroras verden på hodet.

Originaltittel: Grossererens datter
Forfatter(e): Bente Pedersen
Sjanger: romanserie
Målgruppe:
ungdom/voksen
Antall sider:
251
Forlag: Bladkompaniet
Utgitt: 2017
Min utgave: 2017 (Pocket)
Lest:
15.02. 2017
Kilde:
gave
Plot
: 3 (Noe typisk og forutsigbart).
Tittel:
4
(Vekker oppmerksomheten). 
Omslag: 5 (Jeg er ikke så veldig glad i omslag med ansikt(er) på for jeg vil helst forestille meg hvordan karakterene ser ut, men dette var gjort veldig stilig og har noe fresht over seg). 
Baksidetekst: 4 (Kort og presist som jeg foretrekker det).
Skrivemåte
:
3 (Savner mer dybde i de andre karakterene og litt mer fres i handlingen).
Favorittkarakter: Aurora, fordi det er henne man blir best kjent med og hun er ikke en typisk jente.
Slutten: 3 (Ikke helt det store).
Høydepunkt: Alltid kjekt å lese nye serier, og likte personligheten til Aurora for hun minner en del om meg selv.
Lavpunkt: Synes ikke boka skiller seg ut fra mange andre serier fra samme sjanger og det blir fort forutsigbart. Helt grei underholdning. 
Terningkast: 3
Leseutfordring: 
100 bøker i løpet av 2017


3 kommentarer:

  1. Bare å se Tromsø 1918 gjør at jeg fikk lyst å lese denne boken. Lenge siden jeg har fulgt en serie, men kjenner at litt lett lektyre hadde vært greit å ha med på ferie i fremtiden :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er bare å hive seg på. Selv om det ikke var helt det store, så var det koselig lesing. Spent å se hvordan du vil like serien hvis du bestemmer deg for å lese den:) Det er kjekt med lett lesestoff av og til også:) Man må ha det innimellom.

      Slett
  2. Må bare kommentere - ettersom du er ukjent med Bente Pedersen fra før. Hennes serie Raija anbefales på det sterkeste! Selv 25 år etter at jeg leste den første gang sitter den godt i minnet.

    SvarSlett