Mal skjønte faktisk Carlos, men det ville hun aldri innrømme. Dette var faktisk det siste stedet på øya hun hadde lyst til å være også. Som sin mor, hatet hun synet og lyden av glede. Moro gjorde henne utilpass. Latter? Til å få utslett av.
De fortaptes øy er en forløper til Disneyfilmen Descendants som kom ut i fjor. Jeg har ikke sett filmen så jeg skal bare konsentrere meg om boka i denne anmeldelsen. På denne øya bor kjente disneyskurker med deres barn som er like skurkeaktige. På øya herker disse mest og er mest nevnt: Maleficent (fra tegnefilmen med samme navn), Jafar (fra tegnefilmen Aladdin), Crullla De Vil (fra tegnefilmen 101 dalmatinere) og Evil Queen (som er kjent for å være Snehvits onde stemor fra Snehvit og de syv dvergene). Barna deres (rikting nok som de ikke har felles); Mal, Jay, Carlos og Evie.
De som befinner seg på De fortaptes øy minner meg på The Addams Family. De på De fortaptes øy liker heller ikke glede eller lykke. De liker å manipulere, være så ekkel som mulig, drikker sur og fæl kaffe og så videre .. helt i kontrast med vår verden. Øya er innestengt av en slags usynlig kuppel. Det er rykte om et magisk septer. Den skal være en slags utgang ut av den øya. Disse tenåringene bestemmer seg for å lete etter dette mystiske septeret, og underveis lærer de en del om seg selv. Kommer de noen gang til å forandre seg og finne gode sider av seg selv, eller kommer de alltid til å være like onde som de beryktede forelderene deres?
Hvem liker vel ikke Disney?
Denne boka har et fint utgangspunkt, men dessverre er den noe slapt gjennomført. I mange år har jeg vært fan av Disney, men jeg er mer fan av old school disney (altså de gammeldagse filmene) fremfor de moderne. De nyeste disneyfilmene har mistet noe av gnisten man fikk i de eldre filmene og man blir noe lei av at alt skal være i 3D eller animert istedet for laget som en ordentlig tegnefilm. Nå virker de mest opptatt av de teknologiske utviklinene istedet for å fortelle en god historie. I de fortaptes øy møtte jeg mange kjente disneykarakterer fra 80 - 90 tallet, både de gode og onde blir nevnt og jeg kjente igjen alle.
Svake karakterer
Melissa de la Cruz har god innlevelse, ingen tvil om det, men karakterbeskrivelsene hennes kan være noe svak. Noen av dem blir for svake og karakterene manglet en del dybde. Savnet også mer humor i og med at dette er disneyrelatert og humor er deres viktigste tegn uansett hvor mørk en situasjon kan være. For oss voksne blir også handlingen veldig forutgsibart. Vi vet hva karakterene pønsker ut og hva som skjer videre lenge før det skjer og det er ikke noe som overrasker. I boka skjer det mer for de yngre leserne enn hos voksne. Spenningen er heller ikke til å ta og føle på.
De fortaptes øy er en øy full av mystikk, særinger, og nevner mange kjente og kjære disneykarakterer. Det er egentlig ikke så mye å si om denne boka i og med at den er relativt kort og da kan man ikke si så mye før noe blir røpet og det vil jeg gjerne unngå. Selv om jeg er voksen så er jeg fan av Disney fortsatt, men dette var litt i det barnsligste laget og passer nok best som høytlesning for småbarnsfamilier. Det tror jeg blir godt tatt i mot. Igjen beklager jeg for denne korte anmeldelsen, men ikke alle bøker passer til lange anmeldelser og sånn ble det med denne saken.
Bakpå:
Onde trær.
Råtne epler?
De onde skurkene fra eventyrene er forvist til en mørk og nitrist øy, De fortaptes øy. Der lever de helt isolert fra resten av verden og uten magiske krefter.
Men langt inne i Den forbudt borgen hviler Drageøyet, det magiske septeret som kan være nøkkelen til å slippe fri. Fire ungdommer begir seg ut på leting etter septeret, for å vise at de er minst like onde og råtne som sine beryktede skurkeforeldre.
Underveis oppdager tenåringene at selv om familietreet er ondt, er det ikke nødvendigvis så dumt å være god.
Originaltittel: The Isle of the Lost
Norsk tittel: De fortaptes øy
Forfatter(e): Melissa de la Cruz
Sjanger: eventyr, fantasy
Målgruppe: ungdom
Antall sider: 301
Forlag: Disney Hyperion
Norsk forlag: Egmont Kids Media Nordic AS (fant ikke originallinken så jeg brukte en erstatning istedet).
Utgitt: 2015
Min utgave: 2015 (Innbundet)
Lest: 07.01. - 09.01. 2016
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 3 (Litt festlig og annen vri på kjente eventyr).
Tittel: 3 (Beskrivende, men ikke spesielt nyskapende).
Omslag: 4 (Forfriskende og refererer til eventyr. Men fargekombinasjonen blir litt for julete).
Baksidetekst: 3 (Virker som en småmorsom eventyrbok).
Skrivemåte: 5 (Noe forfriskende og lekent).
Favorittkarakter: Mal. Hun utmerker seg og det er bunn i grunn henne man blir mest kjent med.
Slutten: 2 (Blir for opplagt for oss "eldre").
Høydepunkt: Man blir minnet på gamle og kjente disneykarakterer fra barndommen, lenge før Frost kom.
Lavpunkt: Karakterbeskrivelsene er ikke helt til å skryte av, de mangler dybde og som sagt, historien blir for opplagt for oss som er eldre enn målgruppen. En koselig bok, men ikke noe mer enn det.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2016
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar