22. februar 2015

Hunden av Kerstin Ekman - godvond dyrefortelling

På hogsfeltet ovenfor seterbrua holdt harene til. Han gikk ikke langt i den retningen heller. Der sluttet den verden han kjente og som var hans - i området mellom hogstfeltet og myra. Hver gang han våget seg et stykke ut i det fremmede, følte han intens spenning.
Nei, dette er ikke en faktabok om hunder ...

 Men ren fiksjon om en liten guttekvalp som går seg vill i skogen ved et uhell. Vi følger hans reise gjennom utfordrende dager i ukjent terreng og i tøffe værforandringer. Vil han finne veien hjem igjen eller kommer han til å forville seg i naturen for bestandig?

Jeg kjøpte denne boka på mammutsalg for flere år siden, men uansett hvor mange år som går er det bøker man skaffer seg som man aldri glemmer. Den henger over deg som en sky som forteller deg at den må leses. Og på et eller annet tidspunkt føles det rett å lese den og den boka. Flere som har det sånn? At av og til glemmer man aldri en bok man har skaffet seg, venter på rett anledning og på et eller annet tidspunkt så må man bare lese den. Flere som har det sånn eller er det bare jeg som er helt fjern? Antagelig det sistnevnte ...   

Uansett, det er ikke ofte jeg leser dyreromaner selv om jeg er en ordentlig dyrevenn, så tenkte det var på tide å lese Hunden. Og det er tross alt bedre sent enn aldri. Jeg har alltid vært en dyrevenn og har alltid likt dyr bedre enn mennesker. Syns det er alltid verre at det skjer noe med dyr på film og i bøker enn når det skjer noe med mennesker, og det virker som om dyr liker meg bedre enn mennesker generelt. Det er bare noe jeg har lagt merke til. Jeg går bedre overens med dyr og dyr er ekte. 

Svenske Kerstin Ekman beskriver godt fra et hundeperspektiv. Hvordan hunden oppfatter naturen, hvordan den føler usikkerhet, rådvillhet, redsel, kulde og sult. Man føler det hunden går gjennom, og man vil bare hunden vel fordi det er ikke vanskelig å synes synd på den. Vi blir også med på dens møte med andre dyr i skogen og farer. Ekman skriver så troverdig og beskriver naturen så godt at det er nesten som å gå ved siden av hunden.

Hunden er en fin og vemodig dyreroman om hundens mot og innsikt. Har aldri før lest en dyreroman fra et dyreperspektiv og det var interessant. Selv om boka består av troverdighet, følelser og spenning, savnet jeg likevel noe mer. Jeg savnet noe mer under huden. Noe som sitter i en lenge etterpå. Lenge siden jeg har lest en bok som hjemsøker lenge etterpå, men for all del en fin og vemodig bok dette på mange måter som er verd å få med seg.
Bakpå:

HVOR BEGYNNER EN FORTELLING?

Under en granrot, kanskje?
   Ja, under en granrot. Der lå en liten grå
en. Han lå sammenkrøllet med hodet under
halen. En hund. Men det visste han ikke.
    Han kunne ikke erindre. Det var bare et
stort hull inni ham, en gnagende følelse, en hunger etter varmen og etter det sterke og
lunkne som fylte munnen og etter tispens
tak i nakkeskinnet og slikking i munnviken
hans når hun kom inn utenfrra med
fremmede lukter i pelsen.
   Hvordan hadde det seg at han havnet
under granen?
   Det husket han ikke, og uansett ville han
ikke ha kunnet fortelle om det.

Men Kerstin Ekman har fortalt hans
historie; enkel, sterk og fengslende i hver
linje.
Originaltittel: Hunden
Forfatter(e):
Kerstin Ekman
Sjanger:
roman
Målgruppe:
voksen
Antall sider
: 104
Forlag:
Heinesen (forlaget har dessverre ingen hjemmeside).
Utgitt: 1986
Min utgave:
2009 (Innbundet)
Lest:
16.02. - 20.02. 2015
Kilde:
kjøpt
Plot:
4 (Sjarmerende og realistisk dyrefortelling med naturskildringer).
Tittel:
4 (Enkel og grei).
Omslag:
6 (Rent og pent, og beskrivende med få elementer. Jeg får lyst til å ta med hunden hjem).
Baksidetekst:
4 (Vekker jo nysgjerrigheten litt selv om man ikke forventer det store, og det er ikke ofte jeg leser dyreromaner).
Skrivemåte
:
5 (Poetisk og realistiske beskrivelser når det gjelder følelser, oppfattelse og natur. Det er nesten som å være i boka).
Favorittkarakter:
Det er tross alt andre karakterer og dyr i boka også, men jeg likte hunden aller best.
Slutten:
4 (Fin og troverdig selv om det ikke er helt det store).
Høydepunkt:
Fint å lese fra hundeperspektiv og realistiske naturskildringer.
Lavpunkt:
Boka er nesten litt for kort og jeg ville vite mer om mye.
Terningkast:
4
Leseutfordring: 
100 bøker i løpet av 2015


2 kommentarer:

  1. Jeg har bøker jeg har kjøpt men ikke lest. Og så en dag får jeg bare intenst lyst til å lese bare den boken :-) (Det kan forresten skje med bøker jeg har lest og. Plutselig bare MÅ jeg lese dem om igjen).

    Jeg er litt nysgjerrig på hunden. Jeg synes Kersti Ekman er en fin forfatter, og ideen er god. Jeg er likevel ikke sikker på om jeg ville kjede meg gjennom boken :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er nettopp den følelsen jeg beskriver:) Så vi har nok det samme når man plutselig får lyst til å lese en bok og som føles "rett"" å lese der og da. Det er en merkelig greie syns jeg, men vi mennesker er jo så rare:)

      Jeg har kjedet meg gjennom mange bøker, men syns ikke Hunden var kjedelig og vi har ganske lik lesesmak så denne tror jeg at du vil like:)

      Slett