25. november 2014

Jeg sluttet å telle dager av Caterina Cattaneo - vemodig bok som man ikke glemmer med det første

Knud grunnet en stund før han sa:
"Vet du hva jeg hørte en lærd mann si en gang?"
"En lærd mann?"
"Ja, en meget belest og lærd herremann som var på omvisning med doktoren her."
"Hva sa han?"
"La alt håp fare."
"Jaså?"
"Vet du hvor det står skrevet?"
"Nei, det vet jeg ikke."
"Over porten til Helvete."
"Knud!"
"Helvete kunne like godt være her inne, på St. Jørgens. Det finnes ikke noe verre sted på jord. Bare døden forløser deg."
Hvor mye tåler et menneske når livet blir hardt og brutalt?

(1879). Berly er en av de uheldige som er rammet av den sykdommen. Hun har blitt en av de spedalske og motvillig reiser hun fra gården, mannen, de to ungene deres og drar til Bergen for å bo på St. Jørgens. Bo sammen med andre som er rammet av den samme sykdommen som henne og bo der til hun blir frisk, tror hun. Men det Berly ikke vet, eller nekte å innse, er at man kan ikke bli frisk av den sykdommen og man bor der til man dør. Men Berly har bestemt seg for å bli frisk og skal hjem til sin gård og familie, men vil det noensinne gå opp for henne at hun aldri kan dra hjem og bo sammen med sin egen familie igjen?

Historiske romaner er noe jeg har lest litt lite av. Og av og til når jeg skal begynne på en historisk roman, er jeg alltid redd for om boka vil være for tørt lesestoff for meg eller ikke og om jeg vil miste interessen underveis. Men det var ingenting å frykte. Boka var lettlest til en historisk roman å være. I hvert fall for min del. Selv om temaet var dystert og vemodig, gikk lesingen fort og lett. Det var ikke vanskelig å se for seg Bergen (selv om jeg aldri har vært der), og jeg slet heller ikke med å forestille meg personene i boka. Jeg både så dem og følte med dem. Kjente hvordan de hadde det. Så for meg hvordan de ble spist opp både utenfra og innvendig av denne forferdelige sykdommen. Jeg følte fortvilelsen deres, smerten og så for meg de stygge og verkende sårene deres. Det var heller ikke vanskelig å føle skammen. Hvordan de skammet seg over hvordan sykdommen fikk dem til å se ut (spesielt hovedpersonen) og hvordan de måtte leve med det. Så det var ikke vanskelig å leve seg inn i boka i det hele tatt.

Likte også vennskapet til Berly og Kari veldig godt. Galgenhumoren deres og at de holdt sammen i tykt og tynt under de tragiske omstendighetene. Selv om de alltid fryktet det verste, pleide de andre og hverandre så godt de kunne. Prøvde å hjelpe hverandre gjennom sykdommen og disse lange dagene. De hadde hverandre og måtte holde ut med alle som slet med det samme. Høre og holde ut hverandres lidelser.

Det er sjeldent jeg bryr meg om eller får sansen for kvinnelige karakterer i bøker for av og til er jeg redd for at når en hovedperson i en bok er en kvinne, blir det ofte litt damete og jeg var livredd for at denne boka ville vippe på grensa til å være damelitteratur, men det var den heldigvis ikke. Boka baserte seg mest på historiske elementer fremfor kjærlighet og romantikk, og jeg er lettet for det. Og grunnen til at jeg fikk sansen for Berly var i grunnen hennes mørke humor og at hun ga totalt blaffen i hva andre mente. Hun gjorde som hun ville og sa det hun mente. Hun var ikke redd for konsekvenser og likte å sette folk på plass. Hun var selve krydderet i boka.

Jeg sluttet å telle dager er en varm og vemodig roman om sykdom og fortvilelse. Det å holde ut selve livet. Selv om jeg likte boka, ble den dessverre ingen favoritt. Jeg savnet mer spenning og overraskelser (noen ble dessverre altfor åpenlyse), og noen skrivefeil her og der som irriterte, men bortsett fra det var dette en fin og stødig roman fra en mørk epoke.
Bakpå:

April, 1879. En føringsjekte ankommer Bergen. Ombord sitter en samling sjeler med spedalsk syke. Blant dem er også Berly Marie Olsdatter.

Berly er henvist til St. Jørgens hospital. Hun tror ikke hun skal være der så lenge, bare til hun blir bedre. Slik fortrenger hun virkeligheten hun møterp å hospitalet. Hun blir raskt innhentet av realitetene. I løpet av bare noen år av Berlys nye liv blir dr. Gerhard Armauer Hansen del av norsk rettshistorie når han fradømmes rettes til å behandle pasienter, etter å ha begått et overgrep mot Kari Spidsøen.

Historien om Berly Marie Olsdatter er diktet over en reell del av vår nære historie. Den handler om personer som har levd, om de som kan ha levd og den er så virkelig som en roman kan bli.

På. St. Jørgens hospital faller maskene. Bak alle knutene, de forvrengte ansiktene og kroppene, trer menneskene frem, på godt og ondt. Dag etter dag. Til det ikke er flere dager igjen å telle.
Originaltittel: Jeg sluttet å telle dager
Forfatter(e): Caterina Cattaneo
Sjanger: historisk roman
Målgruppe: voksen
Antall sider:
473
Forlag: Juritzen
Utgitt: 2014
Min utgave: 2014 (Innbundet)
Lest: 10.11. - 23.11. 2014
Kilde:
leseeksemplar/anmeldereksemplar, (forhåndseksemplar)
Plot:
5 (Spennende og lovende plot).
Tittel:
5 (Meget treffende med innholdet).
Omslag:
4 (Litt kjedelig og vekker ikke særlig oppsikt, men passer på en måte bra til innholdet likevel).
Baksidetekst
: 4 (Litt redd for at kanskje denne romanen ville bli en smule for tørt for meg, men valgte å gi den en sjanse likevel).
Persongalleri: 5 (Mange sterke personligheter og spennende relasjoner).
Skrivemåte:
4 (Ingen tvil om at denne forfatteren kan å skrive, men skulle ønske at boka var strammet mer opp og hadde litt mer spenst. Noen ting blir gjentatt litt for mange ganger og savnet mer økende fremgang).
Favorittkarakter: Berly. Av en eller annen grunn er det sjeldent at jeg liker kvinnelige roller i bøker, men jeg fikk sansen for Berly. Hun er sta og vet hva hun vil. Og ikke redd for å si det hun mener. Hun vet hvor skapet skal stå!
Slutten: 4 (Det blir for forutsigbart og jeg savnet overraskelser).
Høydepunkt:
Den mørke humoren, at de tok vare på hverandre i tykt og tynt de som bodde på hospitalet og hvordan de forsøkte å gjøre det beste ut av ting.
Lavpunkt: Savnet litt mer spenning og overraskelser.
Terningkast:
4
Leseutfordring: 
100 bøker i løpet av 2014
 

6 kommentarer:

  1. Så kjekt at du likte denne boken, en av mine favoritter i år :) Flott omtale!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk:)

      Ja, den var slett ikke verst! Selv om den ikke akkurat ble en av mine favoritter, så likte jeg den bedre enn det jeg hadde forventet. God og realistisk historie og levende personskildringer. Som sagt så ble den ikke en favoritt for meg, men en av de bedre bøkene jeg har lest på en stund:)

      Slett
  2. Selv om dette ikke ble en av dine favoritter kan jeg tenke meg å lese den, siden du tross alt likte boken og handlingen er fra en tid jeg gjerne leser. Flott skrevet :)

    Forresten, takk for fin kommentar hos meg - jeg skal nok komme gjennom eksamener og oppgaveinnleveringer (drama er unnagjort med god karakter), men savner å lese skjønnlitteratur. I dag leste jeg litt på vei til skolen, i stedet for pensum - føltes nesten litt uhørt hehe. Ja, vi finner en Gaiman etterpå, men vi kan gjerne begynne å tenke på hvilken for jeg kan tenke meg å ha en klar når siste eksamen er over 8. desember :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk:)
      Selv om den ikke ble favoritt, likte jeg boka godt likevel. Den var levende og realistisk. En bok med innhold og det er lenge siden jeg har lest en bok med kontekst, så det var på tide:) Har lest så mange middelmådige bøker nå, så det var på tide å lese en bok som ga litt tilbake på en måte. Så håper du leser boka. Den er vel verdt å lese selv om det ikke var en favoritt. Men for all del en fin bok å få med seg og spent på din mening om den når du har fått lest den:)

      Og ingen årsak:) Husker selv hvilket stress det var med eksamener: hjemmeeksamener og skoleeksamener. Hvilket styr det var, så er glad jeg er ferdig med det, men beundrer alle som holder ut gjennom det og består med glans. For det er ikke bare, bare å komme seg gjennom eksamener heller. Men er sikker på at du kommer deg gjennom det og gjør det bra. Har fått inntrykk gjennom bloggen din at du har god porsjon med tålmodighet og konsentrasjon. Så jeg er helt sikker på at du greier det:) Men skjønner det blir godt når stresset er over og at du savner å lese skjønnlitteratur.

      Og det skal bli morsomt å samlese en bok igjen. Det er på tide. Den neste Gaiman boka jeg er litt nysgjerrig på er: Neverwhere. Har du lyst til å samlese den? Men gjerne kom med tips hvis det er en annen Gaiman bok du har lyst til å lese. Men Neverwhere er den første jeg kan tenke meg å lese. Men jeg tar i mot innspill, altså. Det var bare et forslag, men bok blir vi enige om når du er ferdig med alle eksamenene dine:)

      Slett
  3. Nyansert og god beskrivelse av din leseopplevelse synes jeg. Jeg har selv denne boka på leseplanen og ser frem til det.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det:) Og ja, likte boka mye bedre enn det jeg trodde ville gjøre, og jeg er spent på å vite hva du mener når du har lest den. Syns det er spennende å sammenligne de samme bøkene vi har lest. Dele meninger med deg og andre:)

      Slett