30. oktober 2013

Opprøret (Matched, #3) av Ally Condie - kjedelig og forutsigbar avslutning på en trilogi

Men nå, her jeg sitter og ser ham, tenker jeg at det er feil, det som står i diktet. Han kommer til å regne denne reisen som noe, og det samme vil jeg.
Er du villig til å lage et opprør for noe du tror på?

Tidligere i år, nærmere bestemt i april leste jeg den første boka i Matched - trilogien, og leste oppfølgeren i mai. Tok noen måneder før jeg fikk lese den tredje for det tok litt tid før jeg fikk den sendt av forlaget og andre bøker måtte prioriteres på forhånd. Likevel føltes ikke handlingen glemt og jeg hadde hele konseptet friskt i minne. Det skal uansett mye til for at jeg glemmer en bok, selv om den er bra eller dårlig.

I den tredje og siste boka følger vi samme spor som de forrige bøkene. Samfunnet som styrer alt og alle. De bestemmer når innbyggerne skal bli født, når de dør, hva de skal bli når de blir stor, hvor de skal jobbe og de bestemmer til og med hvem innbyggerne skal dele livet sitt med. Her er det snakk om rammer om trygghet og forutsigbarhet. Men Cassia velger å gjøre opprør selv om Samfunnet har valgt ut hvem som skal bli hennes livspartner, vet hun at hun må gjøre det eneste riktige og det er å kjempe for kjærligheten. For hun har nemlig følelser for en annen, men har hun mot nok til å gjøre noe med det?

Har ikke tenkt å skrive noen lang anmeldelse av Opprøret med tanke på at det er siste bok i en trilogi. Jeg skriver aldri lange anmeldelser når det gjelder oppfølgere generelt for å ikke røpe for mye. Vil heller ikke starte en diskusjon hvor alle som har lest trilogien også kan være med og snakke om de små detaljene for denne trilogien engasjerer meg ikke nok til det. 

Den første boka, Cassias valg var ikke så verst. Den hadde et lovende konsept, og hadde mange nye, friske elementer med som fenget litt, så det var en helt grei start, men så begynte trilogien å dale med neste bok i serien, Flukten. Den føltes temmelig ensporet og litt platt. Litt fengslende i noen partier, men ellers satt jeg stadig og ventet på at noe skulle skje. Noe spennende. Den tredje og siste boka, Opprøret er den feteste boka av dem alle på over 500 sider. Som jeg har nevnt tidligere så skremmer ikke tykke bøker meg. Jeg er vant til å lese tykke bøker så det gjør ikke noe for min del, men 500 sider der det nesten ikke skjer noe og det er stort sett gjentagelser og forutsigbarhet. Da blir det litt traurig. Så det føltes mer ut som høflighetslesing når det gjaldt siste boka bare for å få fullført trilogien. Jeg følte meg ikke særlig engasjert. Følte det mer som pliktlesing. Syns det meste av konseptet hadde bra utgangspunkt, men det var noe med skrivemåten og utførelsen å gjøre som ikke falt helt i smak for meg. Tror ikke det har noe med oversettingen å gjøre, men følte bare selve skrivingen eller kanskje ikke skrivingen heller, men måten konseptet ble gjennomført på, ble litt platt og langtekkelig. Mye om og men om noe "lite".

Alt i alt var Opprøret grei underholdning, og ikke mer enn det. Savnet overraskelser, høyere spenningskurver og jeg følte meg dessverre ikke særlig knyttet til noen av karakterene. Boka ble dermed dessverre altfor forutsigbar og langtekkelig for min del. Jeg er glad for at jeg har lest trilogien likevel, men jeg har lest bedre ungdomsserier fra samme sjanger før og Opprøret ble dessverre ingen verdig avslutning for denne trilogien. 

Bakpå:

VENTETIDEN ER OVER. OPPRØRET ER I GANG.

I et samfunn som kontrollerer borgernes liv fra vugge til grav har Cassia gjort opprør. Hun har valgt kjærlighet framfor trygghet, kunnskap framfor uvitenhet.

Og Cassia er ikke den eneste. Nå er det hemmelige opprøret i ferd med å eksplodere i en altomfattende revolusjon. 

I en farefylt tid med dramatiske omveltninger og livstruende sykdom, er det vanskelig å vite hvem som er hvem, og hvem som er fiende.

I denne gripende avslutningen på Matched-triologien vender Cassia, Ky og Xander tilbake til Samfunnet for å slåss for det som er blitt nektet dem så lenge: Retten til å velge.

”Rett og slett fascinerende. Matched må bare leses!”
Melissa Marr, forfatter av Wicked Lovely-serien.

INTERNASJONAL BESTSELGER
Originaltittel: Reached
Norsk tittel: Opprøret
Forfatter(e)
: Ally Condie
Sjanger: dystopisk, kjærlighet, spenning, science - fiction
Målgruppe: Ungdom
Antall sider: 544
Forlag: Penguin
Norsk Forlag: Mangschou
Utgitt:
2012
Min utgave:
2013 (Innbundet)
Lest:
19.10. - 26.10. 2013
Kilde:
Leseeksemplar/anmeldereksemplar
Plot:
4 (Liker plottet, men ikke hvordan det ble gjennomført).
Tittel:
3 (Ingen spesiell tittel som skiller seg ut, men grei nok).
Omslag:
5 (Vakkert og elegant. Ren og pen stil).
Baksidetekst:
3 (Tja, vet ikke om det er noe for meg, men siden jeg har lest de to tidligere bøkene allerede, så hvorfor ikke få med seg avslutningen også)?
Persongalleri:
Likte dem bedre i begynnelsen, i den første boka, men så ble de litt kjedelige og gjentagende for min del. For ensporet til å bli interessert i dem.
Skrivemåte:
3 (Platt og kjedelig. Savnet mer liv og levende bildegjørelser).
Favorittkarakter:
Xander, hvis jeg må velge. Viker som en jordnær fyr som bare prøver å gjøre det beste ut av ting.
Slutten:
2 (Ingen overraskende slutt og veldig lite oppfinnsomt. Ingen twist der i gården).
Høydepunkt:
Ble da ferdig med boka til slutt selv om det var en murstein.
Lavpunkt:
Savnet mer av atmosfæren fra den første boka. Vanskelig å forklare på forståelig vis).
Terningkast:
3
Leseutfordring:
100 bøker i løpet av 2013

Boktrailer!


2 kommentarer:

  1. Jeg er helt enig med deg, de to siste bøkene var en skuffelse, og dette er bøker jeg ikke ønsker å lese igjen og som ikke gav meg noe.

    SvarSlett
    Svar
    1. Helt enig. Likte den første boka godt. Den hadde noe fresht, men så bare dalte det nedover fra bok to. Fortsettelsen og avslutningen ga meg ikke noe. Det var noe som manglet, men vet ikke hva. Så sånn sett ble jeg skuffet til tross for fine bokomslag og lovende konsept.

      Slett