21. september 2013

Kullunge av Monica Kristensen - ingen bok for småbarnsforeldre eller lesere som har klaustrofobi

Hun gikk bort og fiket til Knut så hardt at det smalt. "... du tenker bare på det helvetes politiarbeidet. Eier du ikke medfølelse?" Hun sprang ut gjennom døra og ble borte nedover korridoren.
Man frykter alltid det verste når barn forsvinner.

Barn kommer og går på barnehagen i Longyearbyen. De ansatte der er vant til at barna blir borte en liten stund, og vet de alltid kommer tilbake. Men de ansattte blir nervøse da den ene ikke dukker opp igjen etter å ha vært ute. Barnehageungen Ella er og blir forsvunnet. Sysselmannen Knut Fjeld blir satt på saken. Dette blir en kamp mot klokken. For folk på Svalbard må alltid slåss mot mørket og kulda. Men vil de finne jentungen før det er for sent?

Dette er den første krimboka jeg leser fra Svalbard og jeg synes det var meget interessant og fengslende å lese fra et helt annet miljø enn det jeg er vant til. Gammel gruvedrift ble jeg også veldig nysgjerrig på. Trange og mørke tunneler. Meget spennende å lese om selv om jeg ikke misunner gruvearbeidere. Har vært inne i en gruve selv uten å få angst. Syns det er fascinerende å se på innsiden av fjellet. Så jeg lider ikke av klaustrofobi. Og selv om jeg ikke lider av klaustrofobi syns jeg at Monica Kristensen beskrev det på en ypperlig og troverdig måte. Det var som å kjenne litt på spenningen noen av disse karakterene følte angående nettopp det. Det var heller ingen problem å føle kulden som Longyearbyen-innbyggerne må være vant til. Den evige kulden og mørkheten var nesten til å ta og føle på.

Selve plottet, kidnappingen, vekte ikke den store leseiveren for min del, men det gjorde mye annet. For det er andre elementer som dukker opp etter hvert. Alt fra spionasje, smugling, utroskap og mer. Det var flere historier som flettet seg inn i hverandre. Boka ble fortalt fra flere vinklinger/perspektiver. Det gjorde alt mer levende og interessant. Det er også veldig sjeldent at jeg bryr meg mer om karakterene i bøkene enn selve historien. For denne leseren bruker det som regel å være omvendt. At jeg er mer interessert i historien, selve drivet enn karakterene som er involverte. Men her syns jeg persongalleriet var såpass forskjellige og veldig menneskelige på hver sin måte at jeg ble knyttet til dem. Så det var ikke selve krimsaken som var spennende, men samspillet blandt persongalleriet.

Monica Kristensen er ikke bare en meget kjent polfarer/polarforsker, men hun er også krimforfatter. En kvinne med mange talenter. Å satse på å skrive krimbøker var slett ikke et dumt valg og jeg ser ikke bort i fra at jeg kommer til å lese flere bøker av henne senere. Her er det snakk om realistisk krim og det setter denne leseren pris på.
Bakpå:

Barn forsvinner fra barnehagen i Longyearbyen. De er ikke borte lenge. Ingen tar det alvorlig når barna nekter å si hvor de har vært. Men en dag forsvinner en liten pike uten å komme tilbake. Sporene hun etterlater seg, fører inn i gruvegangene og ned i dypet av de nedlagte kullgruvene på Svalbard.

Kullunge er Monica Kristensens andre kriminalroman fra Svalbard. Den første i serien kom høsten 2007 og ble møtt med begeistrede anmeldelser.

Originaltittel: Kullunge
Forfatter(e): Monica Kristensen
Sjanger: krim, spenning
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 251
Norsk Forlag: Forlaget Press

Utgitt: 2008
Min utgave:
2011 (Pocket)
Lest:
16.09. - 20.09. 2013
Kilde:
leseeksemplar/anmeldereksemplar
Plot:
5 (spennende oppbygninger og perspektiver).
Tittel:
4 (Passer godt til innholdet, men ingen oppsiktsvekkende tittel).
Omslag:
5 (Jeg har nesten lyst til å følge etter disse mennene etter gruven.  På eventyrjakt i gruven).
Baksidetekst:
4 (Virker ikke særlig originalt, men spennende).
Persongalleri:
5 (Syns karakterene var hakket mer interessant enn selve historien, noe som skjer veldig sjeldent, men jeg liker det. Som regel bruker det å være omvendt for denne leseren).
Skrivemåte:
5 (Hun skriver godt, med flyt og veldig realistisk).
Favorittkarakter:
Steinar Olsen. Aner ikke hvorfor, men syns så synd på ham av mange grunner.
Slutten:
4 (Ingen pangslutt, men ikke en av de verste sluttene jeg har lest heller).
Høydepunkt:
Persongalleriet og deres samspill.
Lavpunkt:
Selve krimsaken var ikke spennende.
Terningkast: 5
Leseutfordring:
100 bøker i løpet av 2013 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar