6. juni 2013

Mørke rom av Gillian Flynn - depressiv og irriterende lesing

Jeg skjøv en fot ut av lakenene, men fikk meg ikke til å sette den i kontakt med gulvet. Jeg er vel deprimert. Jeg har vel vært deprimert i omttrent 24 år. Jeg kjenner at det finnes en bedre versjon av meg selv et sted der inne - skjult bak leveren eller festet til litt av milten i den stutte, barnslige kroppen min - en Libby som ber meg stå opp, gjøre noe, bli voksen, komme meg videre. Men det slemme vinner vanligvis.
Hva gjør man når man mister nesten hele familien i et brutalt mordmysterium?

Hovedkarakteren Libby Day er en voksen, utmattet og kronisk depressiv kvinnemenneske som mistet nesten hele familien i en makaber mordsak. Som liten jente opplevde hun en natt sitt livs verste mareritt. Nesten hele familien hennes blir slaktet og broren hennes er siktet for å stå bak. Som voksen blir Libby kontaktet av en syk gjeng som kaller seg for The Kill Club. De har stor interesse for store, berømte drapssaker og av en eller grunn føler de at Libbys bror, Ben er uskyldig dumt. Kan de overtale Libby til å hjelpe til med å løse saken med en liten slant med penger og finne ut om Ben virkelig er drapsmannen eller om det er noen andre? Det er ingen hemmelighet at Libby sliter økonomisk og hun påtar seg saken og det drar henne inn i enda en mørkere verden. Kommer hun til å finne klare svar om hva som egentlig skjedde den brutale drapsnatten?

Det er ikke ofte at en bok irriterer meg så mye at jeg vil slenge den rett i veggen og bare la den ligge på gulvet. Men selv om denne boka irriterte meg voldsomt på mange måter så gjorde jeg ikke det. Jeg vil ikke slenge bøkene mine i veggen eller andre steder. Bøker er bøker. De havner i hylla enten jeg liker dem eller ikke. Klarer ikke å gi bøker så dårlig behandling - selv ikke denne. Bøker er en viktig del av livet mitt som klarer å hjelpe meg gjennom gode og dårlige perioder på et eller annet merkelig vis, så ingen bøker fortjener slik behandling.

I år har jeg lest to bøker av Gillian Flynn; Gone girl (norsk tittel: Flink pike), og Mørke rom. Gillian Flynn har blitt hedret som verdens nye thrillerdronning i litteraturens verden, og jeg begriper ikke hvorfor. Ingen av de to bøkene bergtok meg. Om det er på grunn av at jeg har lest mange lignende bøker fra før, vet jeg ikke, men syns ikke at bøkene hennes er så originale som mange hevder. Men jeg har i hvert fall lest to bøker av henne og syns jeg har grunnlag nok til å gi opp en forfatter da. Å gi opp en forfatter etter bare kun en bok er for dårlig, men hvis man ikke liker hverken to eller tre av bøkene av samme forfatter, hvorfor fortsette da?

Mørke rom var ingen stor leseopplevelse for meg - snarere det motsatte. Sidene var nesten klistret med lynlim. Jeg slet med å bla meg videre i det hele tatt. Hverken personene eller selve historien fenget meg noe særlig og jeg mildt sagt gledet meg til å bli ferdig med boka. Så dette er den andre og siste boka av Gillian Flynn for min del. Sorry. Man kan ikke like alt.

Bakpå:

Libby Day var en syv år gammel jentunge da moren og de to søstrene hennes ble myrdet - tilsynelatende i en satanisk drapsorgie. Broren Ben ble dømt for ugjerningen og soner en 25 - års fengselsstraff. I voksen alder blir Libby kontaktet av The Kill Club, en forening for mennesker som er sykelig opptatt av beryktede drapssaker og har satt seg fore å bevise at Ben er uskyldig dømt. Libby ser en mulighet til å tjene penger på historien sin og påtar seg å oppsøke aktører fra den blodige natten. Jakten fører henne blant annet til snuskete strippeklubber og dumpeplasser for giftig avfall, samtidig som forfatteren fletter inn skildringer av drapsnatten slik de døde familiemedlemmene og den dømte broren opplevde den. Gradvis avdekkes en utenkelig sannhet, og snart er Libby nok en gang på flukt fra en morder.

"Boken har en sjelden god krimkvalitet og et intelligent plot," - ADRESSEAVISEN

"Troverdig og velskrevet krim med usedvanlig hovedperson." - VG

"En skarp, medrykkende og overrumplende krim - historie." FÆDRELANDSVENNEN

"En svartsynt, intelligent, brutalt morsom thriller." - DAGENS NÆRINGSLIV

Originaltittel: Dark places
Norsk tittel: Mørke rom
Forfatter(e): Gillian Flynn

Sjanger: psykologisk thriller, satanisme, krim, spenning, suspense
Målgruppe:
Voksen
Antall sider:
379
Forlag: Crown
Norsk Forlag:
Font Forlag
Utgitt:
2009
Min utgave:
2011 (Pocket)
Lest:
10.05. - 04.06, 2013
Kilde:
Leseeksemplar/anmeldereksemplar fra Font Forlag
Plot:
2 (Drap og satanisme, det høres jo spennende ut, men syns ikke forfatteren gjør temaet særlig spennende, i hvert fall ikke for min del).
Tittel:
3 (Beskrivende. Ikke noe mer enn det).
Omslag:
1 (Liker ikke bokomslag med ansikter/modeller på. Jeg vil forestille meg personene mens jeg leser).
Baksidetekst:
3 (Får jo lyst til å lese boka og det er jo positivt).
Persongalleri:
2 (Følte ingen sympati eller interesse for noen av personene egentlig).
Skrivemåte:
 
2 (Kjedelig, depressiv og langdrygt. Måtte virkelig "slåss" med sidene for å komme meg videre i boka og det er jo ikke slik det skal være).
Favorittkarakter:
Ingen, som nevnt tidligere følte jeg ingen sympati eller interesse for noen av personene. Brydde meg ikke noe særlig om hva som hendte eller hva som ville skje med dem.
Høydepunkt:
Endelig var boka ferdiglest. Jeg ga ikke opp likevel.
Lavpunkt:
Boka var ikke noe som forventet og temmelig kjedelig. Fant nesten ikke en eneste spenningskurve.
Terningkast:
2
Leseutfordring:
100 bøker i løpet av 2013 


25 kommentarer:

  1. Jeg har lest Åpne sår og var ganske skuffet. Jeg trodde denne typen mørk psykologisk krim var midt i blinken for meg, men det grep ikke meg helt heller. Åpne sår ble rett og slett for mye av det gode, karakterene er så skrudde og destruktive at jeg ikke klarer helt å tro på dem eller få sympati for dem. Har skaffet meg Flink pike siden alle skryter av den og at det likevel var noe i forrige bok jeg likte, men ble ikke så oppløftet av din omtale.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, nei omtalen var ikke så veldig oppløftende. Hadde ikke noe oppløftende å skrive om. Jeg liker bøker som er forskrudde, med rare karakterer og jo mørkere boka er desto bedre. Men, denne boka ble for sytete for meg. Jeg ble rett og slett sliten av hovedkarakteren Libby Day. Så etter å ha lest to bøker av Gillian Flynn, gidder jeg ikke mer. Syns hun er oppskrytt:) Men hver sin smak og behag:)

      Slett
  2. God omtale, men eg er ikkje enig. Interessant at ein kan ha så ulike oppfatningar av den same boka.
    Eg tykte Mørke rom var ei svært sterk og spesiell bok, i eit språk som kledde hovudpersonen godt. Flink pike vart eg litt skuffa over, den har fått så mykje skryt så eg hadde vel for høge forventningar? Men eg har på ingen måte gitt opp Gillian Flynn, og gledar meg til Åpne sår.

    SvarSlett
    Svar
    1. Leste Flink pike jeg også, men syns ikke det var noe spesielt med den og Mørke rom bare irriterte meg. Jeg prøvde å like den siden jeg liker mørk litteratur godt, men dette var definitivt ingen leseopplevelse for meg. Men godt at man har forskjellig smak og det er interessant med forskjellige synspunkt. Det er bare sunt:)

      Slett
    2. Enig i det. Verda hadde vore kjedeleg om alle hadde likt det same.

      Slett
    3. Jepp, derfor er forskjellige synspunkter uhyre viktig syns jeg da:)

      Slett
  3. Jeg er heller ikke enig, da jeg synes Mørke rom er den beste og mest sterke boka til Flynn. Sier som Berit, at det er interessant så forskjellig vi kan like en bok. Jeg kjenner heller ikke igjen sytingen, hehe...
    Det er mye forskrudd i alle bøkene til Flynn, men det er dessverre virkeligheten i noen tilfeller også..
    Ja, det er absolutt sunt at bøker kan engasjere negativt og positivt. Bra vi ikke har samme smak, det hadde jo blitt kjedelig. :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg liker forskrudde bøker og jeg er helt klar over at det finnes slike menneskejr og miljøer i virkelige verden også, men det er bare noe med Flynns skrivemåte som ikke fenger meg helt. Men jeg har i hvert fall prøvd å like bøkene hennes så jeg får utforske andre forfattere innen krim, spenning og psykologiske thrillere samt andre sjangere som jeg alltid har gjort. Av og til treffer man på de rette bøkene og av og til ikke. Sånn er det bare. Og jeg syns det er spennende med forskjellige meninger. Det blir alltid interessant debatt av det:)

      Slett
  4. For meg som nettopp har oppdaget krim og thrillersjangeren vil det å lese Flynns bøker kanskje ikke gi samme inntrykk av at historiene er lest før, jeg er spent på hva jeg kommer til å synes!

    SvarSlett
    Svar
    1. Og jeg er like spent som deg. Syns det er morsomt å høre hva andre syns om de samme bøkene som jeg leser. Så jeg vil gjerne ha tilbakemelding:)

      Slett
    2. Ja, jeg synes også det er morsomt! Flynn kommer jeg ikke til å lese ennå, ihvertfall ikke før til høsten, men tilbakemelding kommer :)

      Slett
    3. Jeg venter spent:) Det spørs hvor enige/uenige vi blir:)

      Slett
    4. Det blir det - men først vampyrene :)

      Slett
    5. Lenge leve vampyrer - i alle fall de gammeldagse:)

      Slett
    6. Ja! Jeg har Bram Stokers "Dracula" bokhyllen, leste den for mange år siden. Ser at jeg kjøpte den i 1993, og tror jeg leste den rett etter det. Senere så jeg filmen med Keanu Reeves og ahhh, fantastisk! Sannelig skal jeg se og lese om igjen - til høsten vil være passende, med mørke og sterk vind hylende rundt hushjørnene!

      Slett
    7. Jepp både boka og filmversjonen med Keanu Reeves er herlig! Det er sånn vampyrverden skal være:) Skulle ønske jeg kunne være med i den verden på ordentlig en gang for en stund. Det hadde vært morsomt selv om det også har vært litt skremmende:)

      Slett
  5. Svar
    1. Jeg ble dessverre skuffet:( Men godt at andre liker den bedre enn jeg:)

      Slett
  6. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Adam, jeg tror nok ikke at noen melder seg så her må du nok gjøre jobben selv og ærlighet varer lengst.

      Les boka, skriv om handlingen, hva som er bra og dårlig om boka og en helhetlig oppsummering.
      Bruk tiden godt så klarer du det.

      Denne bloggen står for ærlighet så hverken jeg og tror neppe heller ingen andre i denne bloggens kommentarfelt takker for et slikt tilbud. Og jeg håper at du ikke skriver av anmeldelsen min fordi det blir for simpelt og anmeldelsene mine er noe jeg jobber hardt for. Og håper du respekterer det.

      Det er ikke meningen å høres frekk ut, men jeg står for ærlig arbeid:)

      Lykke til og gjerne fortell meg hvordan det gikk:)

      Slett
    2. Jeg kjønner det, men det er 370 sider jeg kommer ikke til å rekke å lese boka

      Slett
    3. Det er hverken mitt eller andres problem. Du hadde kommet lenger i boka hvis du ikke hadde brukt så mye tid til å prøve å få noen til å gi deg svarene på nett. Jeg leser alle bøker samme om det er på 400 eller 800 sider. En gang fikk jeg et oppdrag av nrkbok om å skrive en anmeldelse på en bok som var på nesten 400 sider og jeg fikk så vidt fire dager på å lese boka og så skrive om den, men jeg satte meg ned og fikk det til.

      Og det er jeg sikker på at du også kommer til å gjøre hvis du utnytter tiden, og jobber med saken. Og da blir det bra resultat også. Jeg ønsker at du skal lykkes med oppgaven, og håper at du ikke gir opp. Lykke til, og gjerne la meg vite hvordan det gikk.

      Ærlig arbeid er det viktigste. Det finnes aldri snarveier og det står jeg får:)

      Ps: Vil ønske deg godt nytt år med det samme, og velkommen tilbake. Usikker på om jeg får til å kommentere mer i dag i og med at jeg skal bort hos foreldrene mine på middag, og være der en stund og da er jeg ikke mye online, men håper at du gir guts og at det vil gå bra med oppgaven til slutt:) Jeg kommer uansett ikke til å hjelpe deg med å jukse. Det er noe jeg ikke står for bare så det er sagt.

      Slett
    4. Jeg har heller ikke skrekken av å lese bøker på 1000 sider, det er om å sette i gang å lese.

      Slett
    5. Ahh du er helt riktig jeg får bare starte å lese
      Men tusen takk hadde ikke klart å starte uten din kommentar takk! Ps ble litt inspirert. Godt nytt år!

      Slett
  7. Hei og beklager for sent svar. Det var ikke for å være arrogant.
    Men flott at du ble inspirert, og du, la meg gjerne få høre hvordan det går og hvordan det gikk, og velkommen tilbake:)
    Håper at 2016 har vært fint så langt:)

    SvarSlett